Ryggplager

Ryggsmerter er den vanligste plagen i muskel- og skjelett systemet, og er samfunnets dyreste enkeltlidelse. Vi vet mye om undersøkelse og behandling ut fra forskning på området. Likevel er det mange nyanser innen dette smertebildet. Ryggsmerter kan være svært forskjellige fra den ene til den andre, slik at det er viktig med individuell tilpasning av behandlingen. Mange blir raskt bedre på egenhånd, men tilbakefall er dessverre vanlig. Akutt vondt i ryggen, også kalt akutt lumbago, er en smertefull, men som regel ufarlig tilstand. Ofte ser man at uten behandling kan tilstanden forverres til isjias eller utvikle seg til en kronisk tilstand med gjentatte tilbakefall eller vedvarende smerter. 4 av 5 vil få vondt i ryggen i løpet av livet.

Vanlige symptomer:

  • Kan oppstå akutt eller gradvis.
  • Smertefull og stiv korsrygg (evt. også smerte og stivhet i bekkenet/ hofte/sete/ lår muskler) .
  • Smerten er ofte verst om morgenen og ved sitting.
  • ”Kom-i-gang” smerte etter langvarig ro. 
  • Ryggskjevhet for å unngå smerte. 
  • Ryggen ”svikter”. 
  • Lindres ofte ved å ligge og gå.

Vanligste årsakene:

  • Lite fysisk aktivitet.
  • Overvekt.
  • Arvelighet.
  • Aktivitet med gjentatt feilbelastinger.
  • Plutselige overbelastninger.
  • Stress, psykiske belastninger og mistrivsel.

Målet med fysioterapibehandlingen er å redusere smerten og bedre funksjonen ved hjelp av bløtvevsbehandling, avspenning og aktive øvelser som f.eks ved bruk av Redcord og stabilitetstrening. Andre mål er å bli bevisst betydningen av jevn, generell og spesifikk fysisk aktivitet, hensiktsmessig kroppsholdning og ergonomi.

Prolaps og eventuelt medfølgende isjias

Nerverotsmerter ved prolaps er hvor en skiveprolaps i ryggen irriterer eller trykker på en eller flere nerverøtter. Mest kjent er betegnelsen isjias, som er en bestemt form for rotsmerter der prolapsen presser på isjiasnerven som er nederst i ryggen. Dette fører til smerter fra ryggen, nedover i setet, baksiden av låret, leggen og i foten. Sykdommen er lokalisert i ryggen, men det typiske symptomet er ryggsmerter med smerteutstråling til en av føttene. 

Årsaken
Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene. Skivene er viktige for å dempe støt og for at virvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre slik som når vi krummer ryggen. Den enkelte skiven består av en fast ytre ring med en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen er ofte noe svekket i bakre deler og kan briste på grunn av aldringsforandringer eller på grunn av akutte belastninger. Når ringen brister kan deler av den bløte kjernen tyte ut og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Det er denne utposningen som kalles en prolaps. Dersom prolapsen trykker mot nerven som løper ut i kanaler mellom virvlene, vil dette føre til smerter og mulig skade av nerven. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men er mest vanlig i 30-50 års alderen. En annen årsak er forkalkninger og slitasje som gjør at nerveroten kommer i klem. 

Symptomer på isjias er smerter på baksiden av setet, låret, leggen og ned i foten. Det følger ofte med prikking eller nummenhet i huden på fot og legg. Nervesmertene er skarpe, intense og veldefinerte. I noen tilfeller kan muskulaturen i fot og legg lammes slik at det blir vanskelig å gå på hæl eller tå. Følsomheten i huden og reflekser i dette området kan også reduseres. Det er smertefullt å strekke beinet, samt å bøye deg fremover.

Isjias diagnostiseres best ved en klinisk nevrologisk undersøkelse. Man vil ofte finne uttalt stivhet i nederste del av ryggen. Prolaps kan ikke ses på vanlige røntgenbilder, men CT og MR undersøkelse gir en relativt god fremstilling av mellomvirvelskiver og nerver. 

Mange går imidlertid rundt med prolapser i korsryggen uten å være det minste plaget og en frisk nerve tåler en god del trykk uten at betennelse oppstår.

Behandling:
I starten gir man ingen behandling, men avventer situasjonen og ser hvordan den utvikler seg. Det anbefales at du prøver å være i noe aktivitet, heller enn å holde senga. I noen tilfeller blir man imidlertid nødt til å gå til sengs fordi smertene blir uutholdelige når man er oppe. Smertestillende medisiner er ofte nødvendig de første dagene. 

Når den akutte betennelsen gir seg, vil symptomene avta. Etter noen dager eller uker vil også prolapsen kunne avta i størrelse, og symptomene som skyldtes trykket, forsvinner. I denne perioden er det naturlig å unngå belastninger som forverrer smertene. Det er likevel viktig å sørge for å komme seg i fysisk aktivitet så fort som mulig. Pass på å holde deg i bevegelse og begynn snarest mulig med å gå korte turer. De fleste blir bra på denne måten, men det kan ta både flere uker og måneder før plagene er helt borte. 

Basert på erfaring synes trening å ha en gunstig effekt for å komme seg i gang når den akutte smerteperioden er over. Det viktigste ved slik behandling er å komme i gang med bevegelser, slik at ryggen ikke stivner. Generell styrking av kjernemuskler i mage og rygg er også nyttig. Fysioterapeuten har erfaring med dette og kan veilede deg i bruk av hensiktsmessige øvelser.

Dersom det ikke blir bedring av smertene i løpet av noen uker, er det aktuelt å undersøke om det foreligger en tilstand som kan opereres. Raskt økende lammelser og vedvarende sterke smerter som krever smertestillende midler i narkotika-gruppen (opiater), tilsier rask operasjon. I svært sjeldne tilfeller kan en prolaps trykke på de nervegreinene som går fra ryggmargen til urinblæra (cauda equina). Dette kan føre til at du mister kontroll over vannlatingen (får ikke til og late vannet, eller det oppstår urinlekkasje) og avføringen (forstoppelse eller lekkasje). I disse tilfellene anbefales alltid operasjon straks.

Scroll to top