Nakkesmerter

I løpet av et år kan mellom 30 og 50 prosent av den voksne befolkningen regne med å få en eller annen form for smerter i nakken. Nakkesmerter kan være konstante, forbundet med stress eller være relatert til bevegelse av hodet. Nakkens funksjoner er kompliserte og spiller en helt sentral rolle i bevegelsesapparatet. Finmekanikken i nakken består av et intrikat samspill mellom ledd, følsom dyp muskulatur og store deler av nervesystemet. Vi er derfor helt avhengig av at nakkens finmekanikk er intakt for å holde balansen, utføre presise bevegelser og orientere oss etter sanseinntrykk fra syn og hørsel. Nakkens hovedoppgave er å beskytte nervesystemet og hjernen. Feilmekanikk i nakken kan derfor gi sterke invalidiserende symptomer som svimmelhet, hodepine, kvalme, øresus, uklart syn og kjeveplager.

Akutt nakkekink

Et akutt nakkekink har ofte ukjent årsak, men kan være et resultat av uhensiktmessig holdning, statisk og ensidig arbeid som ofte medfører en ubalanse i muskulaturen i nakke og skuldre samt evt. låsninger i ledd. Andre årsaker kan være uhensiktsmessig liggestilling, trekk, anspenthet og stress. Dersom man lar det pågå over lengre tid, kan det gå inn i en ond sirkel og eventuelt utvikle seg til skuldersmerter, nummenhet/utstrålende smerter i armene, hodepine, svimmelhet eller kroniske plager. 

Kroniske nakkesmerter

Kroniske nakkesmerter/-plager (smerter som varer over 3 mnd) kan komme av nakkeskader som følge av f.eks ulykker som fall, påkjørsel, slag mot hodet, idrettsskader osv, samt uhensiktsmessig holdning, statisk og ensidig arbeid. Vanlige symptomer er stivhet og smerter i muskulaturen i nakke- og skulderområdet, utstråling i armer, prikking/nummenhet i armer og fingre, ansiktssmerter, nedsatt konsentrasjonsevne, tretthet og søvnforstyrrelser. Smertene kan av og til ha en brennende karakter, Når man har disse symptomene er man av og til redde for å bevege nakken, noe som medfører at man går inn i en ond sirkel med et stivt og unaturlig bevegelsesmønster for å unngå smerter. Eksempler på nakkeplager er degenerative forandringer/spondylose, muskulære spenninger, prolaps, myelopati (reduksjon i ryggmargskanalens størrelse) og mange flere.

Fysioterapibehandling er en effektiv og trygg behandlingsmetode med god dokumentert effekt. Forskning viser at jo raskere man oppsøker behandling, jo kortere tid tar det å normalisere plagen.

Nakkeprolaps

Ryggsøylen består av ryggvirvler med tilstøtende bruskskiver mellom virvlene. Skivene er viktige for å dempe støt og for at virvlene skal kunne beveges i forhold til hverandre slik som når vi krummer ryggen. Den enkelte skiven består av en fast ytre ring med en bløt kjerne i midten. Den ytre ringen er ofte noe svekket i bakre deler og kan briste på grunn av aldringsforandringer eller på grunn av akutte belastninger. Når ringen brister kan deler av den bløte kjernen tyte ut og bli stående som en utposning på utsiden av skiven. Det er denne utposningen som kalles en prolaps. Dersom prolapsen trykker mot nerven som løper ut i kanaler mellom virvlene, vil dette føre til smerter og mulig skade av nerven. 

Symptomer

Akutt start: Skiveprolapset oppstår ofte i forbindelse med skader eller brå bevegelser. Vedkommende får ofte intense smerter nederst i nakken. Typisk vil smertene stråle ut i en arm, sjeldnere i begge armene. Man vil også oppleve variasjon i smertene alt etter hodestilling. Noen vil også merke nedsatt følelse og redusert kraft i armen (såkalte nevrologiske utfall). Hvilke bevegelser som svekkes, og hvilke områder av armen som får nedsatt følesans, avhenger av hvilken mellomvirvel som er skadet (dvs. hvilken nerve prolapset trykker på). 

Snikende start: I andre tilfeller utvikler tilstanden seg over lang tid. Et typisk eksempel er en person som har hatt plager i flere år i form av perioder med stivhet og smerter i nakken. Når man tar kontakt med legen, er det ofte for at smertene bare blir verre og verre. Disse personene vil også føle utstrålende smerter, som regel i én arm, og få nedsatt kraft og følesans. 

Felles for begge formene er at man har smerter mellom skulderbladene. 

Diagnosen: Bevegeligheten i nakken undersøkes, følesansen i alle deler av armene og muskelkraften ved ulike bevegelser i skulderledd, albuledd og håndledd. Ved hjelp av undersøkelsene og symptomene som den syke har, vil man kunne stille diagnosen med ganske høy sannsynlighet. For å bekrefte diagnosen må man ofte ta et MR-bilde (MR = magnetisk resonans) av nakken. Verken røntgen eller CT kan bekrefte en slik diagnose. Elektrofysiologiske undersøkelser, EMG, kan være nyttige når sykehistorie og funn er utilstrekkelig til å skille en prolapsutløst smerte fra andre nevrologiske årsaker. 

Behandling: De fleste som har nakkeprolaps, blir bra av seg selv. Plagene komme og gå, men hos mange er ubehaget plagsomt i en periode, for senere aldri å komme tilbake. Mange klarer seg bra med inntak av milde smertestillende medisiner når man har plager. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke sterkere smertestillende eller betennelsesdempende medikamenter (NSAIDs). Dette er medisiner som demper irritasjonen rundt prolapset. Hevelsen rundt prolapset går ned, og det blir romsligere rundt nerven. Prolapset trykker i mindre grad på andre strukturer. Ulempen med slike medisiner er at mange får mageplager av dem. 

Den videre behandlingen avhenger av hvor stort prolapset er. For de fleste gjelder det å treffe tiltak som gjør at tilstanden går over av seg selv. Man bør for eksempel unngå aktiviteter som belaster nakken mye. En grei regel er at man ikke skal gjøre ting som gir smerter. Løping, hopping og lignende bør man være forsiktig med i starten. Det samme gjelder ensidige stillinger av nakke og rygg. Halskrage kan i følge noen være aktuelt for avlastning i inntil 3 måneder ved prolaps, andre mener det kun bør brukes inntil 2 uker. I en studie der en gruppe pasienter ble behandlet med halskrage + sykmelding i 3-6 uker, og der en annen gruppe ble behandlet med fysioterapi 2 ganger hver uke med øvelsesbehandling, oppnådde begge gruppene raskere lindring enn en ren “vente og se” behandling. 

I noen få tilfeller kan det være aktuelt med operasjon. Dette gjelder særlig personer som har store prolapser og personer som har lammelser i armen (klart svekket kraft ved bestemte bevegelser). En prolapsoperasjon i nakken er et stort inngrep. Kirurgene er tilbakeholdne med operasjon, fordi det kan tilstøte komplikasjoner og fordi man ikke kan garantere at man blir frisk etter operasjonen. Kirurgen eller annen spesialist vil derfor i mange tilfeller fraråde operasjon. Dersom du merker at symptomene øker, må du oppsøke lege på nytt. 

Prognosen: De aller fleste blir bra etter 1-4 måneder. Av dem som opereres, vil cirka 80 prosent bli symptomfri.

 

Scroll to top