Kne

Kneslitasje og belastningslidelser er en vanlig plage i dagens samfunn. Smertene kjennes ofte ved langvarig bøy i knærne for eksempel ved kinobesøk. Gå i nedoverbakke eller i trapper er ofte også ubehagelig. Feilstillinger og spenninger i muskulatur i ankel, hofte, bekken og rygg vil medføre en uhensiktsmessig belastning på kneet og kan føre til smerter og belastningsskader, og til slutt slitasjeskader i kneet.

Vanlige årsaker til smerter eller plager i kne er:

Slitasje (gon artrose)

Knærne er sammen med hofteleddene de leddene i kroppen som utsettes for mest slitasje. Hver tredje person over 65 år har slitasjeforandringer i kneleddene, artrose. Slitasjegikt er en nedbrytende tilstand i ledd, hvor spesielt leddbrusken ødelegges. Leddflatene som glir mot hverandre, blir ujevne, noe som medfører smerter og etter hvert stivhet i kneleddet. Den stadige irritasjonen fører til at det ofte dannes forkalkninger i leddet. Hovedsymptomet er smerter i kneet. Smerten forverres ved aktivitet. Stivhet i kneleddet er ofte plagsomt etter at du har sittet lenge, eller etter langvarig gående eller stående arbeide/aktivitet. Hos noen utvikles etter hvert smerter i hvile, og i verste fall også om natta med ledsagende søvnvansker. Plutselig forverring av tilstanden kan forekomme ved at biter av brusk løsner og kommer i klem mellom leddflatene.

Formålet med behandlingen er å lindre symptomene og hindre forverring av tilstanden. Fysikalsk behandling kan være nyttig. Behandlingen består blant annet i fysisk aktivitet og styrkeøvelser. Målet er å styrke muskulaturen og øke bevegeligheten i leddet. Dersom plagene er invalidiserende, kan det opereres inn et nytt kneledd – kneprotese.

Korsbåndsskade (fremre og bakre)

Skaden skjer i hovedsak hos idrettsutøvere. Symptomene er smerter og akutt hevelse i kneet.

Behandlingen er enten operativ eller konservativ hvor det er viktig å opprettholde gode leddutslag i kneleddet, samt vektbærende trening med nevromuskulære prinsipper.

Sidebåndsskade (utsiden og innsiden)

Kneleddet har mange leddbånd (ligament) som støtter opp og gir kneet stabilitet. På begge sider av kneet er det sterke leddbånd som sikrer kneet mot sidebevegelser. De forbinder lårbeinet og leggbeinet. Skader av sidebåndet på utsiden av kneet er sjeldnere enn skader av sidebåndet på innsiden. Vanligvis omfatter skader på det ytre sidebåndet flere andre skader, spesielt på menisk og korsbånd. Symptomer umiddelbart etter skaden er sterke smerter i kneet. Ofte er det mindre smerter ved fullstendig avrivning av båndet enn ved delvis avrivning. I tillegg vil man kjenne en øm hevelse på den siden som leddbåndet er skadet.

Når og hvilken behandling som blir utført, avhenger av grad av skade. Mange vil ha så store smerter at det er vanskelig å gjøre en skikkelig undersøkelse av skaden helt tidlig etter skaden er skjedd. Hos andre kan skaden være mindre uttalt slik at funnene blir vanskelig å tolke av den grunn. Akutt er det viktig at du bruker generelle PRICE- prinsipper (Protection, rest, ice, compression, elevation av skadestedet) samt medisiner som kan dempe betennelse og gi smertelindring. Ved sikker eller mistenkt overrivning vil man henvise til spesialist for vurdering med tanke på operasjon. De mindre skadene vil ofte behandles konservativt, det vil si med trening. Etter operasjon vil man ha en periode på 4-6 uker der man må bruke gips eller en støtteskinne for å avlaste kneet. Gjenopptreningen følger prinsippene om styrke, bevegelighet og stabilitet. Fysioterapi kan startes så snart smertene tillater det, vanligvis 2-4 dager etter eventuell operasjon.

Meniskskader

Meniskene er to bruskputer som finnes i hvert kneledd. Disse to bruskene ligger på hver sin side av kneet (medialt/lateralt), i selve leddet. Meniskskadene er hyppige hos den aktive delen av befolkningen. Man skiller mellom akutte rupturer og degenerative rupturer. Symptomene er sterke, oftest stikkende smerter i kneet. Smerten ville komme og gå, og forsterkes av kompresjon, når leddet er i spesifikke stillinger og gjerne kombinert med løp på hardt underlag, trappegange eller lignende. Det vil ofte oppstå en økt leddvæskeproduksjon som igjen kan gi stivhet og redusert bevegelsesutslag ved bøyning (fleksjon) av kneet. Dersom det løsner en bit av menisken, kan denne forårsake låsning av kneet.

Behandling ved akutt skade er PRICE-prinsippet (P-protection, R-rest, I-Ice, C-compression, E-elevation). Noen ganger kan evt artroskopisk fjerning av de ødelagte delene være en god behandling for å komme raskt tilbake i full aktivitet. Trening som avlaster kneleddet, som sykling og svømming, kan være gunstige, samt å styrke muskulaturen rundt kneleddet.

Patellofemoralt smertesyndrom (”hopperkne / jumpers knee”)

Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Tilstanden er karakterisert ved smerter lokalisert til forsiden av kneet i og ved kneskålen. Noen ganger kjennes også smerten i knehasen. Smerten er verkende, men noen ganger akutt og sterk. Den forverres ved gange eller løping nedover bakker eller nedover trapper. Også det å gå opp trapper kan gi smerter. Huksitting øker smertene, og det er ofte smertefullt å reise seg etter å ha sittet med bøyde knær. Ofte merkes mindre smerter ved noe aktivitet. Smertene kan i mange tilfeller utløses av lange bil-/bussturer der man sitter helt i ro. I tillegg til smerter plages mange av stivhet i kneet, spesielt etter å ha hatt kneet bøyd lenge. Sviktfølelse i kneet er også vanlig. Skjevbelastning eller overbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet er sannsynligvis den vanligste årsaken. I mange tilfeller synes det å skyldes en svekkelse av deler av kvadricepsmuskelen. Årsaken til det kan f.eks kan være medfødte skjevstillinger i foten/føttene som f.eks. plattfothet eller uttalt utovervridning av foten i ankelleddet (pronasjon). Overdreven aktivitet som pasienten ikke er vant til, som løping på hardt underlag, bruk av skotøy med dårlig støtabsorpsjon, kan være en utløsende årsak. Kneleddsskade kan også føre til patellofemoralt smertesyndrom. Skade av brusken i det samme leddet kan også være en årsak. Dette kan være ettervirkninger av direkte støtskade mot kneskålen, eller en følge av langvarig overbelastning.

Behandlingen er avlastning for å lindre smerten, unngå aktiviteter som utløser smerte og deretter systematisk gjenopptrening som innebærer styrketrening av knestrekkemuskelen på fremsiden av låret og tøyning av knebøyemusklene på baksiden av låret, samt av muskulatur i hofte, legg og ankel. Oppøvelse av nevromuskulær kontroll er også en viktig faktor. Fysioterapibehandling er en effektiv måte for å korrigere årsaken og dermed bedre funksjonen i kneleddet.

Løperkne / runners knee / iliotibial band syndrom

Oppstår ved stor og ofte ensidig belastning over tid, som for eksempel ved løping. Det er mange faktorer som kan være medvirkende til at problemet oppstår. Personer med ulik lengde på bena har økt risiko for å pådra seg løper kne. Dårlig fottøy og hardt underlag har også en klar betydning. Personer som øker treningsbelastningen for raskt er også veldig utsatt. De kraftigste smertene sitter i den ytre delen av kneleddet hvor senen glipper frem og tilbake over lårbenet. Her ligger det også en slimpose som kan bli irritert og hoven. I de aller fleste tilfellene av Runner´s knee vil også muskulaturen i hofte og sete, der senedraget har sitt utspring, være stram og øm. De primære symptomene er aktivitetsrelaterte smerter svarende til ytre del av lårbenet like ovenfor kneleddet. Ofte vil smertene avta litt etter at man blir varm, men så øker smertene på i etterkant av trening. Man kan i noen tilfeller kjenne en krepitasjon / ”knitring” over området, men først og fremst en distinkt palpasjonsømhet.

I starten er behandlingen rettet mot å dempe den akutte irritasjonen i senen, og PRICE-tiltak er nødvendig. Eliminering av ytre faktorer (skotøy, underlag, med mer) som kan være årsaken til at runner´s knee har oppstått er veldig viktig. Korreksjon av eventuelle akseavvik i ankel, lengdeforskjell i bena o.l er også veldig viktig. Trening av stabilitet i mage, rygg, hofte, kne og ankel er viktig for å bedre belastningsmønsteret. Tøyning av ytre lårmuskel, setemuskulatur og av senedraget i låret er viktig. Prognosen for å bli bra ved Runners’s knee er god forutsatt at normal bevegelighet, styrke og funksjon gjenvinnes før man er tilbake i full trening. Operasjon kan bli nødvendig i noen tilfeller men prognosen er noe usikker.

Jeg vil gjøre en grundig undersøkelse for å finne årsaken til smertene/plagene, samt utføre og veilede i en effektiv behandling.

Scroll to top