Ankel, fot og legg

Skader i ankelen er den vanligste skaden innen idrett og forekommer også svært ofte etter dagligdagse aktiviteter. Ankelskader er så vanlig på grunn av at disse leddene tar imot store belastninger i dagligdagse aktiviteter og ekstreme belastninger når man løper, hopper og spesielt ved retningsendringer og ujevnt underlag.

Fot og ankel har en svært sammensatt funksjon; De absorberer belastning fra underlaget, bærer kroppsvekten, omsetter kraften fra kroppen til effektiv bevegelse i enhver retning. Bevegelsene fører som regel til relativt store belastninger, og dermed er også disse strukturene områder som kan gi smerter selv ved relativt små feilfunksjoner; dette stiller store krav til behandler for å kunne stille en presis diagnose.

Vanlige symptomer er smerter og ømhet ved storetå ved gange, smerter eller stivhet under foten, smerter under hæl, hyppige overtråkk, smerter i legg, kne, lår eller hofter. Redusert blodsirkulasjon i leggen kan oppstå som følge av blodårenes manglende evne til å utvide seg. Hevelse i og ”stinne” legger kan komme ved arbeid hvor man står mye i ro, hvor blodet ikke pumpes godt nok opp fra bena.

Eksempler på vanlige plager i området er:

Ankelovertråkk

Det er anslått at det i Norge forekommer over 400 ankelskader per dag eller ca 200.000 pr år. Ankelleddet består av to ledd som gjør det mulig både å bøye og vri/rotere i ankelleddet. Stabiliteten i ankelleddet sikres av leddbånd på innsiden og utsiden av ankelen. På utsiden finnes tre selvstendige leddbånd – et fremre, midtre og bakre leddbånd. På innsiden utgjør fire leddbånd en enhet og oppfattes som ett leddbånd. Muskulaturen i området bidrar til stabiliteten i ankelen. Den vanligste skademekanismen (inversjon) er at man tråkker forkjært slik at foten vris innover og det blir et betydelig strekk på leddbåndene på utsiden av ankelen. Langt sjeldnere skjer det motsatte, at foten vris utover og oppover med strekk på leddbåndet på innsiden av ankelen. Det fremre leddbåndet på utsiden av ankelen er mest utsatt for skade. En leddbåndskade på utsiden fører vanligvis til hevelse foran og under ankelknoken på utsiden, mens en skade på leddbåndene på innsiden gir tilsvarende hevelse under knoken der. Hevelsen kommer oftest i løpet av få minutter og kan være uttalt. Etter noen dager vil man ofte se bloduttredelser i huden i området.

Ved et akutt tilfelle bør man bruke PRICE-prinsippet (P-protection, R-rest, I-ice, C-compression, E-elevation). Opptrening av ankelen kan starte når den akutte blødningen har stanset, det vil si etter 1-2 døgn. Opptreningen har flere mål: Først å oppnå normal bevegelighet og smertefrihet, så trene opp kontroll samt styring av ankelleddet og endelig dernest å sikre at leddbåndet gror sammen igjen med normal funksjon og styrke. Ankelovertråkk responderer meget bra på fysioterapibehandling.

Akillessenebetennelse / tendinose

Akillessenen er den tykkeste og sterkeste senen i kroppen vår. Denne senen er utsatt for store belastninger spesielt under løpe- og hoppeaktiviteter. Akillessenen er felles sene for de to største musklene i leggen (gastrocnemius og soleus) og har sitt feste på hælbenet. Akutt akillesbetennelse oppstår hvis det blir en akutt overbelastning, eller friksjon mot senen. I den akutte inflammasjonsfasen er senen irritert, varm og hoven. Det er ofte smertefullt å trykke på senen og noen har også hvilesmerter.

Ved en akutt inflammasjon i akillessenen er det viktig med avlastning og alternativ trening for å unngå ytterligere irritasjon av senen. Inflammasjonen som pågår er kroppens måte å reparere skaden på og er nødvendig for at senen skal tilhele, men blir den for kraftig kan det være uheldig. Avlastning av akillessenen innebærer å unngå provoserende aktiviteter som løping og hopping. Ofte vil sykling med moderat belastning være et godt alternativ for en betent akillessene. Ising av den betente senen etter aktivitet kan være med på å dempe smerte og forhindre en overdreven inflammasjon i senen. Etter en periode med avlastning og alternativ trening kan aktivitetsnivået gradvis økes. På grunn av den relativt dårlige blodsirkulasjonen vi har i sener kan det ofte ta flere uker før senen blir bedre. Behandling av ofte stram muskulatur i leggen vil kunne bidra til å redusere draget på akillessenen og samtidig øke blodsirkulasjonen. Det vil minske belastningen på senen dersom man tøyer leggmuskelen flere ganger daglig over en periode.

Kronisk akilles betennelse er en degenerativ (slitasje) tilstand hvor akillessenen over tid har blitt utsatt for gjentatte overbelastninger. Tendinosen oppstår som regel i området fra 2-6 cm over festet til hælbenet hvor blodsirkulasjonen i senen er dårligst. Blodkarene tar med seg nervevev inn i senen og er det man tror er årsaken til smertene ved langvarige akillesplager.

Omlegging av treningsregime, eksentriske øvelser og behandling, bløtvevsbehandling, korreksjon av fotstilling med mer, vil kunne reversere den sykelige prosessen i senen. Akilles tendinose vil ofte ta måneder før er helt tilhelet.

Akillesruptur

Akilles rupturer inndeles i totale og partielle. Totale rupturer inntreffer oftest hos aktive idrettsutøvere / mosjonister (gj.snitts.alder 40 år) som etter et kortere eller lengre opphold gjenopptar sin idrettaktivitet. Totalrupturen oppstår ved en kraftig belastning i en som regel degenerativ/tendinotisk sene. Det høres som oftest et smell når senen ryker.

Operasjon er påkrevd ved totale rupturer, med oppfølgende behandling hos fysioterapeut.

Partielle rupturer inntreffer relativt hyppig i de samme idretter som totalrupturer og kan forekomme i alle aldre. Rupturen oppstår som oftest ved en akutt strekkbelastning som overstiger senens tåleevne. Man har ikke nødvendigvis smerter initialt men smertene kan komme ved videre belastning av rupturområdet og vedvarer ofte etter aktivitet. Ved ignorering av symptomene og gjentatte overbelastninger vil det bli arrforandringer i senen som kan medføre en kronisk smertetilstand. Typisk ved partielle rupturer er morgenstivhet, smerter i starten og mot slutten av treningen.

Det er særdeles viktig med avlastning ved symptomdebut, og senen må ha ro for å tilhele. Total avlastning i flere uker kan være påkrevd. Fysioterapeuten kan bidra med muskulær behandling, råd og treningsveiledning.

Benhinnebetennelse

Benhinnebetennelse i leggen skyldes overbelastning av muskel og senefeste langs innsiden av de nedre 2/3 av skinnebenet. Økt muskelstørrelse og stølhet i forbindelse med intense treningsperioder antas å være en viktig utløsende årsak. Ved langvarig og repetert belastning utvikles en betennelse (overbelastning) i muskelfestet i beinhinnen som er festet til selve beinet. Smertene skyldes betennelsen samt arrvevsdannelse og fortykket hinne (fascie) rundt muskulaturen. Resultatet er at det blir for trangt for muskulaturen på forsiden av leggen. Det er flere forhold som disponerer for tilstanden. Mange av de som får denne plagen, har en legg som er litt utadrotert og en tendens til kalvbenthet (hyperpronasjon). Dette medfører at du under løping avvikler steget på den indre fotranden, noe som øker draget på muskulaturen og benhinnen på innsiden av skinnebenet. Ideelt sett bør steget avvikles med den ytre fotranden. Den typiske plagen er smerter på forsiden/innsiden av leggen under og etter trening (eks. løping). I starten er det murrende smerter og ubehag, ofte etter relativt harde belastninger. Etter hvert blir toleransen for belastning stadig mindre. Dersom treningen fortsetter, vil det etter hvert kunne bli hvilesmerter, og smertene forverres ved minimale belastninger. Smertene tvinger deg da til å slutte med løpe- og spensttrening.

Formålet med behandlingen er å dempe betennelsen og lindre de akutte plagene, samt eventuelt sette i verk tiltak som forebygger nye plager. Milde og moderate tilfeller behandles med avlastning, mens operasjon kan bli påkrevd dersom medisinsk behandling ikke fører frem. Unngå / reduser løping på hardt underlag, bruk stabilt fottøy med god støtdemping, bruk joggesko med god støtdemping, og unngå de harde hallskoene ved oppvarming og nedjogging. Det kan være nyttig med opptrening veiledet av fysioterapeut. Det bør legges vekt på allsidig trening og øvelser som ikke belaster det skadede stedet unødvendig. Fysioterapeuten kan også yte hjelp til å korrigere eller kompensere for eventuelle disponerende feilstillinger i føtter. I tillegg kan fysioterapeuten instruere i tøyningsøvelser og gir råd om alternativ trening. Løpsanalyse kan vise at foten overpronerer i belastningsfasen, det vil si at belastningen blir størst på innsiden av foten langs indre fotrand (kalvbent fotstilling). Hvis så er tilfelle, bør du anskaffe treningssko som korrigerer for denne skjevheten. Alternativt bør du skaffe deg myke innleggssåler som gir god støtte til fotens innside under fotbuen eller bak mot hælen. Dette kan korrigere feilbelastningen av foten/leggen og minske tendensen til plager.

Plantar fascitt

Dette er en av de vanligste årsakene til smerte i hælen og foten. Det er en overbelastning av den plantare fascien som er en hinne under foten som reduserer støtbelastning. Løpere er utsatt og utøvere med hulfot eller plattfot har økt risiko for å utvikle lidelsen. Det er vanlig med stivhet og ubalanse i legg-, hamstrings-, sete- og hoftemuskulaturen. Det er en gradvis debut av smerte og den er oftest verst på utsiden av hælen. I starten er smertene verst på morgenen, blir mindre ved aktivitet og øker etter aktivitet.

Dersom ikke behandling igangsettes, så forverres symptomene. Behandling innebærer både symptomlindring og opptrening. Det kan være nødvendig å unngå aktiviteter som forverrer symptomene. Ising kan være effektiv smertelindring etter aktivitet. Tøyning av fot- og leggmuskulatur kan anbefales i tidlig fase og teiping kan på kort sikt gi smertelindring. Den viktigste behandlingen videre er styrkeøvelser for fot- og leggmuskulatur, øvelser for motorisk kontroll, bløtvevsbehandling og tilpasset såle/fottøy. Ved å komme i gang med behandlingen tidlig, kan man bli helt bra igjen. Jo lengre man venter, jo lengre blir rehabiliteringstiden.

Ta kontakt for en undersøkelse, kartlegging og behandling ved en ankel-/fotskade eller -plage. Jeg tilpasser også såler.

Scroll to top